Chito-ryu karate-do

Moderne karatestil med lange tradisjoner.

Tekst: Rune Ingebrigtsen

Bildet av norsk karate er dominert av de store og kjente stilartene. Men karate fra Okinawa og Japan består av mer enn 100 stiler, alle mer eller mindre ulike og med varierende utbredelse. I Japan er Chito-ryu en av de  mellomstore stilene med 100 dojoer spredt over hele landet inkludert Okinawa. På verdensbasis har Chito-ryu vokst sakte men  sikkert og finnes nå i mer enn 20 land og  i alle fem verdensdeler. Chito-ryu kom til Norge i 1992.

Grunnleggeren Tsuyoshi Chitose

 Tsuyoshi Chitose ble født i Naha, Okinawa i 1898. Bare 7 år gammel begynte han å trene  karate hos Aragaki. Aragaki var høyt respektert og kjente utøvere som Higaonna, Miyagi, Mabuni og Funakoshi gikk i lære hos ham. Fra Aragaki lærte Chitose bl a kataen Seisan som han måtte øve på i flere år før han fikk lære en ny kata. 

Motobu, ekspert i den skjeldne kampkunsten «ti», var en annen viktig læremester. Ti kan virke myk og ligner på dans fra Okinawa. I kamp har ti fellestrekk med aikido, men nytter også slag og spark. Teknikk fra ti har en viktig plass i Chito-ryu. 

Chitose vokste opp før stilene så dagens lys og mens det var vanlig å trene hos ulike instruktører samtidig i full åpenhet. I tillegg holdt han til i et nabolag der ekspertene bodde tett. Foruten de to nevnte instruktørene, trente Chitose med en rekke berømte instruktører både i karate og kobudo, bl a Kyan, Hanashiro og Higaonna.  

I 1922 ble Chitose opptatt på medisinstudiet og reiste til Tokyo. I studietiden og mens han arbeidet som lege i Tokyo, hjalp han Funakoshi med å undervise karate. Funakoshi hadde vært hans klasseforstander på skolen og de to ble nære venner. Selv om Chitose aldri oppsøkte Funakoshi for å lære karate, hadde han stor respekt for arbeidet Funakoshi gjorde  for karate i Japan. 

I 1948 var Chitose med å starte det første japanske karateforbundet sammen med bl a Funakoshi og Mabuni og var hovedinstruktør for Kyushu, den sydligste av Japans hovedøyer. 

På 1950-tallet ga Chitose opp legepraksisen og viet seg til karate på heltid. Det ga ham anledning til å trene andre kampkunster og han oppnådde bl a følgende grader: 6. Dan i judo, 4. Dan i kyudo og 4. Dan i kendo. I 1967 ble Chitose en av få med gradering til 10. Dan i karate og kobudo fra karateforbundet på Okinawa. Samtidig fikk han tittelen Hanshi som bare gis til lederen av en legitim stil i karate.    

Etter at Chito-ryu spredte seg rundt i verden, la Chitose ut på flere lange reiser. Siste reise var i 1982 til Canada da han i en alder av 84 år imponerte i en rekke oppvisninger. Tsuyoshi Chitose døde i juni 1984.

Stilen Chito-ryu

Navnet på stilen er ikke som mange tror, avledet fra grunnleggerens navn. "Chi" betyr et tusen og symboliserer den tusenårige tradisjon som stilen Chito-ryu bygger på. "To" viser til en epoke i kinesisk historie og symboliserer den sterke påvirkningen fra kinesisk kampkunst i Chito-ryu. "Ryu" betyr tradisjon eller stil. 

Chito-ryu nytter kata både fra Shuri-te/Tomari-te og Naha-te tradisjonene. Kataene utføres i sin opprinnelige form fra Okinawa med vekt på bunkai (anvendelse) . Videre spiller kobudo (våpenkunster) en viktig rolle i Chito-ryu.  

Chitose mente at enkelte teknikker i karate kunne virke skadelig på helsen. Han bygget derfor sin karate på medisinske prinsipp og la bl a vekt på naturlige stillinger og pusteteknikk. Sammenlignet med de fleste andre japanske karatestiler, skiller Chito-ryu seg ut med naturlige og flytende bevegelser. 

Chitose la stor vekt på at karate må trenes uten aggresjon og med vekt på selvkontroll. Treningen skal gjøre at utøverne oppdras til høflighet og vennlig opptreden. Videre skal  treningen formidle at god karate er å alltid arbeide med seg selv for å bli bedre mentalt og fysisk.  

På 1940-tallet utviklet Chitose beskyttelsesutstyr for kamp og slikt utstyr brukes i all konkurranse i kamp innen Chito-ryu. Men utøvere fra Chito-ryu deltar også i konkurranser i regi av WKF og mange har sterke resultater å vise til. 

Chito-ryu i dag

  Etter at grunnleggeren døde, har hans sønn overtatt ledelsen av Chito-ryu. Han er meget verdig etterfølger og har i pakt med japansk tradisjon tatt farens navn. Videre har han med seg et stort antall instruktører med lang erfaring og graderinger til 7. og 8. dan fra det japanske karateforbundet.

 Ledelsen er langt fra pr-kåt vegne av stilen og business står lavt i kurs i Chito-ryu. En vil helst at Chito-ryu skal spre seg gjennom sitt gode rykte fra person til person. Og den som vil med i Chito-ryu bør legge for dagen en ærlig interesse for karatetrening.

 Til tross for den avventende holdningen til å spre stilen, har Chito-ryu slått rot i mer enn 20 land spredt i alle verdensdeler. Det største landet utenom Japan er Canada som har ca 100 klubber. I Europa trenes Chito-ryu i 5 land.

 Hvert 3. år arrangeres Soke Cup til minne om grunnleggeren. Siste Soke Cup ble holdt i august 2001 i Japan med 400 deltakere fra 12 land inklusiv 15 deltakere fra Norge. Neste Soke Cup vil bli holdt i Newcastle i Australia i år 2004 og etter planen skal Soke Cup i 2007 holdes i Berge.

Chito-ryu i Norge

 Som nevnt kom Chito-ryu til Norge i 1992. Foreløpig er det 5 klubber her i landet. Samlet er det ca 30 dan-graderte utøvere her og undertegnede er norsk hovedinstruktør.  

Chito-ryu i Norge har sterke forbindelser til hovedkvarteret i Kumamoto, Japan og til Chito-ryu Canada. Instruktører fra Japan og Canada har besøkt de norske klubbene en rekke ganger, og det har vært foretatt mange reiser den andre veien.  

Målet for Chito-ryu i Norge er å markere stilen som seriøs, tradisjonell karate. Dette vil en bl a gjøre ved sterk satsing på kompetanse gjennom hyppige besøk fra høyt kvalifiserte instruktører.